Bekymringer øker angående det potensielle for kunstig intelligens (AI) til å designe farlige virus, illustrert av nylig forskning som viser AI’s evne til å skape nye bakteriofager. Medisinske samfunn bør umiddelbart etablere retningslinjer og sikkerhetsforanstaltninger for AI’s bruk i virologi og biologi, i likhet med responsen på rekombinant DNA-teknologi på 1970-tallet. Dette utløste en moratorium og Asilomar-konferansen, som førte til løpende tilsyn. Likevel må trusselen fra AI-genererte virus vurderes i sammenheng med den kontinuerlige fremveksten av virus fra naturen gjennom zoonotisk overføring.
Gjennom det siste århundret har minst ti dyrebaserte virussykdommer eller epidemier oppstått, og drept over 100 millioner mennesker. Disse inkluderer influensastammer, HIV/AIDS, SARS-CoV-1, H1N1 svineinfluenza, MERS, Ebola, Zika og SARS-CoV-2. Naturlige virus har evnen til rask mutasjon og evolusjon, og genererer millioner av varianter gjennom tilfeldige endringer, noen av disse forbedrer smittsomhet og unngår immunitet. Denne naturlige prosessen med virusgenerering og spredning overgår langt dagens AI og laboratorieteknologier. Overvåking av viruspopulasjoner *in situ*, spesielt i forhold til zoonotiske trusler, er avgjørende. Zoonotiske hendelser oppstår ofte på grunn av endringer i vertsartenes vaner og lokasjoner, drevet av miljømessige endringer som ødeleggelse av habitater og urbanisering, samt økt kontakt med dyr gjennom det internasjonale dyrelivet og «wet markets». Vitenskapelig bevis tyder på at «wet markets» var opprinnelsen til SARS-CoV-2.