Livslengden for voksne med svikkelcellesyndrom har økt betydelig over de siste 50 årene, og anslås nå til omtrent 70 år per 2022. Viktige bidrag til denne forbedringen inkluderer godkjenningen av genbehandlinger og fremskritt innen omfattende helsemodeller. Genbehandlinger representerer potensialet for en kur og langsiktige helseutfall, selv om de er intensive og ikke universelt tilgjengelige. Spesialister tilbyr nå mer helhetlig omsorg, inkludert proaktiv screening for organskade og tverrfaglige tjenester. Smertelindring har endret seg fra primært å basere seg på opioider til å inkludere ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) og atferdsterapeutisk behandling, i tillegg til overvåking av tilstander som søvnapné. En detaljert gjennomgang av legevaktsbesøk og innleggelser på sykehus er nå standard praksis. Behandlingen fokuserer på å adressere den underliggende svikkelcellesyndrom, i stedet for kun å håndtere symptomene. Blodtrykk, jernnivåer og vitamin D-nivåer blir rutinemessig vurdert. Fortsatt eksisterer utfordringer, inkludert mangelen på sykdomsmodifiserende terapier utover hydroxyurea, og behovet for å ta hensyn til pasientenes psykososiale behov, som for eksempel psykiske helseproblemer og logistiske hindringer for tilgang til helsehjelp.