En befolkningsbasert studie undersøkte sammenhengen mellom mors influensainfeksjon under graviditet og psykiske/nevrologiske lidelser hos barn. Analyser av mor-barn par fra Sør-Korea (oppdagelseskohort) og Japan (reproduksjonkohort) viste en økt risiko for enhver psykisk/nevrologisk lidelse i oppdagelseskohorten (justert HR 1.09, 95% CI 1.04-1.14) og reproduksjonkohorten (aHR 1.10, 95% CI 1.02-1.19).
Imidlertid viste sammenligning av søsken en dempning av disse assosiasjonene. I oppdagelseskohorten viste søskensammenligninger ingen signifikant assosiasjon (aHR 0.98, 95% CI 0.89-1.09), og i reproduksjonkohorten var assosiasjonen også minimal (aHR 1.04, 95% CI 0.88-1.22). Studien inkluderte 2 564 435 mor-barn par i den sørkoreanske oppdagelseskohorten og 181 681 par i den japanske reproduksjonkohorten. Mors influensaeksponering ble observert hos 1,4% av den sørkoreanske kohorten og 6,2% av den japanske kohorten. Det primære utfallet var den første etterfødselsdiagnosen av enhver psykisk/nevrologisk lidelse, inkludert ADHD, ASD, intellektuell nedsatthet, OCD og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.
I den sørkoreanske oppdagelseskohorten var barn født til mødre med influensa mer sannsynlig å utvikle OCD (aHR 1.37, 95% CI 1.14-1.64) og ADHD (aHR 1.13, 95% CI 1.07-1.19). Det var ingen signifikante assosiasjoner med ASD, intellektuell nedsatthet eller alvorlige psykiske lidelser. Den japanske reproduksjonkohorten viste en signifikant assosiasjon med ADHD (aHR 1.26, 95% CI 1.11-1.43). Studien fremhever viktigheten av å vurdere delte familiære faktorer ved tolkning av observasjonsdata. Oppfølgingen var begrenset til barndom og tidlig ungdom, og uoppdagede forstyrrelser kan ikke utelukkes.