Utviklingen av en PDE9-hemmer for behandling av hjertesvikt har møtt utfordringer i fase II-studier. To placebokontrollerte studier, CYCLE-1 og CYCLE-2, undersøkte effektiviteten av tovinontrine for hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF) og hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) henholdsvis. I CYCLE-1 ble den høye dosen (50 mg BID) av tovinontrine ikke signifikant redusert NT-proBNP, mens den moderate dosen (25 mg BID) viste en mer lovende, men ikke-signifikant, reduksjon. En post-hoc analyse avslørte en gunstig respons med den lave dosen (2,5 mg BID), som indikerte en omvendt dose-respons. CYCLE-2, som testet 50 mg BID, mislyktes også med å redusere NT-proBNP, og viste en negativ effekt. CYCLE-1 inkluderte 529 deltakere med en gjennomsnittsalder på 69 år, hovedsakelig menn (78 %) og hvite (94 %), som var behandlet med guideline-dirigert medisinsk terapi, inkludert sacubitril/valsartan i majoriteten. CYCLE-2 inkluderte 277 pasienter med en gjennomsnittsalder på 72 år, hovedsakelig menn (64 %) og hvite (92 %), som også var behandlet med guideline-dirigert medisinsk terapi. Over alle doser økte plasmakonsentrasjonen av cGMP fra baseline til uke 12, mens placebogruppen opplevde en reduksjon. En post-hoc analyse antydet at moderate økninger i plasmakonsentrasjonen av cGMP med tovinontrine kan føre til større reduksjoner i NT-proBNP sammenlignet med placebo. Behandlingsrelaterte bivirkninger ble observert, hovedsakelig milde, med minimale endringer i blodtrykket etter 12 uker. Nyreendringer var midlertidige og reversibele. Interesse for PDE9-inhibering stammer fra observasjoner at PDE9-uttrykk økes i hjertesvikt, spesielt i HFpEF. CARDINAL-HF-studien viste at en PDE9-hemmer øker cGMP-nivået, enten med eller uten sacubitril/valsartan, og uten alvorlige sikkerhetsbekymringer. Den neste fasen, CYCLE-3, er planlagt for HFrEF, med fokus på en lavere tovinontrine-dose for å oppnå mindre intens PDE9-inhibering og redusere cGMP-nivået, potensielt med større reduksjoner i NT-proBNP.