Kremlen har historisk sett vært tilbakeholden med offentlig informasjon, særlig ved nødsituasjoner. Etter dødsfallet til en arbeider ved et sibirsk forskningslaboratorium, reiste det bekymringer om en mistenkelig COVID-19-tilfelle.
Rospotrebnadzor, Russlands offentlige helseovervåkingsorgan, oppga at arbeideren hadde blitt diagnostisert med lungebetennelse av ukjent opprinnelse, og at tester ikke fant bevis for patogen involvering. Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppfordret Russland til å dele mer informasjon om lungebetennelsen og tilhørende beredskapsforanstaltninger.
Denne praksisen gjentar mønstre fra sovjetiske kriser, slik som den 1959-1960 Smallpox-utbruddet i Moskva, hvor KGB fulgte opp kontaktene og iverksatte en massiv vaksinasjonskampanje mens informasjon fra statlige medier ble undertrykt.
I 1971, under Aralhavet Smallpox-utbruddet, involverte en forskningsskip-ulykke og deretter karantene av Aralsk, hvor offentlig bevissthet ble forsinket til 2002.
Den 1979 Anthrax-lekkasjen, som resulterte i dødsfall og en dekning av sovjetiske myndigheter, ble ikke fullstendig avslørt før etter Sovjetunionens fall.
I 1986, under Tsjernobyl-katastrofen, ble rapportering og tall for sensurert, og dette gjenspeiles i den nåværende situasjonen med COVID-19, hvor påstander om høyere dødstall ble avvist som desinformasjon, og myndighetene kriminaliserte falsk informasjon.