Torsemide-tabletter er indikasjonert for behandling av væskeansamling (ødem) forbundet med hjertesvikt, nyresykdom eller leversykdom. De er også indikasjonert for behandling av hypertensjon, for å senke blodtrykket, og redusere risikoen for fatale og ikke-fatale kardiovaskulære hendelser, primært slag og hjerteinfarkt. Kontroll av høyt blodtrykk bør være en del av en omfattende risikostyring for hjerte- og karhelse. Torsemide virker inne i lumen av den tykke oppadgående delen av Henles sløyfen, ved å hemme Na+/K+/2Cl–-bæreren, som bekreftet i klinisk farmakologiske studier. Diuretikaktiviteten korrelerer med legemidlets utskillelseshastighet. Det øker urinenes utskillelse av natrium, klorid og vann, uten å påvirke glomerulær filtrering eller renal plasmaflow. Med oralt inntak er diurese debutert innen 1 time, med et toppunkt i løpet av den første eller andre timen, og varer i 6 til 8 timer. Natriumutskillelsen øker lineært med dosen opp til 20 mg. I kontrollerte studier oppnådde pasienter med hjertesvikt større reduksjoner i vekt og ødem med daglige doser på 10 mg til 20 mg sammenlignet med placebo. Hos pasienter med hypertensjon er den anbefalte initiale dosen 5 mg én gang daglig, med titrering til 10 mg ved behov, etter 4 til 6 uker. Det antihypertensive effekten er nær maksimal etter 4 til 6 uker, med fall i systolisk og diastolisk blodtrykk. Torsemide har blitt administrert sammen med β-adrenerge blokkere, ACE-hemmere og kaliumkanalblokkere uten observerte bivirkninger. Bioutiliseringen av Torsemide-tabletter er omtrent 80 %, med liten inter-subjektvariasjon. Legemidlet absorberes med lite første-passmetabolisme. Daglig natriumtap balanseres med kostholdsinnhenting av natrium ved kronisk bruk. Plutselig seponering av Torsemide resulterer i at blodtrykket vender tilbake til forhåndsbehandling nivåene over flere dager.