Trazodonehydroklorid tabletter er indikasjonert for behandling av major depressiv lidelse (MDD) hos voksne. Mekanismen for trazodones antidepressive virkning er ikke fullt ut forstått, men antas å være relatert til forbedret serotonerg aktivitet i det sentrale nervesystemet (CNS).
Prekliniske Studier og Farmakologiske Mekanismer
Trazodone fungerer som både en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) og en 5HT2-reseptorantagonist, og den nettoeffekten av denne handlingen på serotonerg transmisjon og dens rolle i trazodones antidepressive effekt er fortsatt ukjent. Prekliniske studier viser trazodones selektive inhibisjon av nevronalt serotoninreopptak (Ki = 367 nM) og antagonisme ved 5-HT2A serotoninreceptorer (Ki = 35.6 nM), sammen med antagonisme ved 5-HT2B, 5-HT2C, α1A, α2C, og HT1A reseptorer. Det antagoniserer også α1-adrenerge reseptorer, noe som potensielt bidrar til postural hypotensjon. Absorpsjon av trazodonehydroklorid er fullstendig etter oralt inntak, og kostholdsintak kan påvirke absorpsjonen, noe som påvirker toppplasma konsentrasjoner og tid til maksimal konsentrasjon. Metabolisme skjer primært via CYP3A4, og produserer den aktive metabolitten m-chlorophenylpiperazine (mCPP). Trazodone metaboliseres omfattende, med mindre enn 1 % utskilt uendret. Proteinkobling er høy, omtrent 89 til 95 %. Kliniske studier har etablert trazodones effektivitet og sikkerhet i innleggelses- og polikliniske studier for MDD ved hjelp av den umiddelbart utløsende formuleringen. Startdoser varierer fra 150 mg daglig, delt, med potensielle økninger på 50 mg hver tredje til fjerde dag, opp til en maksimal dose på 400 mg daglig. Doseringsjusteringer anbefales basert på klinisk respons og toleranse, med høyere doser (opptil 600 mg daglig) vurdert for mer alvorlig deprimerte pasienter.