En tverrsnittsstudie ble gjennomført for å vurdere kunnskap og selvrapportert praksis for laboratoriebiosikkerhet blant medisinsk laboratoriepersonell i offentlige og private sykehus i Mogadishu, Somalia. Studien inkluderte 164 kvalifiserte fagfolk fra 12 sykehus, valgt ved hjelp av stratifisert tilfeldig utvalg. Data ble samlet inn ved hjelp av en strukturert, selvutfyllende spørreskjema basert på WHO Laboratory Biosafety Manual.
Key Clinical Findings
Den mediane kunnskapsscoren var 7 av 8, og den mediane praksisscoren var 9 av 9. Kunnskap var høy angående håndhygiene (89,0 %) og personlig beskyttelsesutstyr (86,6 %), mens kunnskap om fargekoding av infektive avfallsmaterialer var lavere (53,7 %). Omtrent 50,6 % av deltakerne ble klassifisert som ha god kunnskap, 31,1 % som moderat og 18,3 % som dårlig. Selvrapportert praksis var høy for bruk av labfrakk (98,2 %), håndhygiene (98,2 %) og hansker (97,6 %), men lavere for inspeksjon av utstyr (78,7 %) og rapportering av ulykker (81,7 %). 81,7 % av deltakerne ble klassifisert som å ha god praksis.
Statistical Associations
En statistisk signifikant positiv sammenheng ble observert mellom kunnskapsnivå og praksisnivå (χ2 = 19,58, p < 0,001; Spearman’s ρ = 0,296, p < 0,001). Hvert ekstra korrekt kunnskapssvar økte uavhengig sjansene for god praksis (aOR 1,73, 95 % CI 1,33–2,24, p < 0,001). Deltakelse i en sikkerhetsøvelse i løpet av det forrige året var også uavhengig assosiert med god praksis (aOR 2,80, 95 % CI 1,09–7,15, p = 0,032). Kun 64,6 % av deltakerne hadde deltatt i en slik øvelse. Funnene antyder at regelmessige sikkerhetsøvelser og målrettet forsterkning av prosedyrer for håndtering av infektive avfallsmaterialer kan være nyttige for å styrke biosikkerhetspraksis. Ytterligere studier er nødvendig for å vurdere biosikkerhetspraksis gjennom direkte observasjon.