Fenebrutinib, en Bruton’s tyrosine kinase (BTK) inhibitor, viste en evne til å redusere kroniske aktive lesjoner i multiple sklerose (MS) under fase III studier. Forskningen fokuserte på to billeddanningsmarkører: tregt ekspanderende lesjoner (SELs) og paramagnetiske kantlesjoner (PRLs), begge indikatorer på kronisk aktiv lesjon og viktige drivkrefter i den progressive sykdomsbio-logien. I relapsing MS viste fenebrutinib en 30,5% relativ reduksjon i SEL-volum sammenlignet med teriflunomide over 96 uker (P<0,0001). Videre reduserte fenebrutinib sannsynligheten for en netto økning i PRLs med 62% i relapsing MS (OR 0,38, 95% CI 0,22-0,68, P=0,001). I primær progressiv MS viste fenebrutinib en 27,5% relativ reduksjon i SEL-volum sammenlignet med ocrelizumab over 120 uker (P=0,0006), selv om forskjellen i PRL netto økning ikke var statistisk signifikant. Progressiv MS-biologi er til stede fra sykdomsdebut uavhengig av initial presentasjon, og PRLs observeres ofte tidlig i sykdomsforløpet.
Key Clinical Findings
Fenebrutinib er en ikke-kovalent, reversibel og høyt selektiv BTK-inhibitor, og har vist lesjonsreduksjon i tidligere fase II forskning. Pulsummert data fra FENhance 1 og 2 studiene viste en 55% reduksjon i årlige tilbakefallrater med fenebrutinib sammenlignet med teriflunomide (0,06 vs 0,13, P<0,001) over 96 uker, sammen med en 22,8% reduksjon i årlig total hjernevolumtap (P<0,001) og en 16% reduksjon i 12-ukers samlet bekreftet funksjonsnedbrytning (P=0,04). Midlertidige og reversible leverenzymforhøyelser var sammenlignbare mellom behandlingsgruppene, med ett tilfelle av Hy’s law observert i hver arm, som løste seg etter seponering. FDA aksepterte en ny legemiddelanmeldning for fenebrutinib for både relapsing MS og primær progressiv MS. SEL-analyse ble utført ved hjelp av T1 og T2 veide sekvenser, mens PRL-analyse ble utført på en undersett av deltakere som gjennomgikk 3-Tesla MRIs og følsomhets-sensitive bildeteknikker. Omtrent 45% av det totale utvalget ble inkludert i PRL-analysen.