McGill University-forskere har identifisert felles vokale mønstre over hundrevis av fugleslag og menneskelig sang globalt. Disse mønstrene inkluderer små toneintervaller, regelmessige rytmer og frasjonsforlengelse, der den siste uttalelsen i en frase vanligvis er lengre.
Metodologi og Datagrunnlag
Forskningen sammenlignet fugle vokaliseringer med en global samling av menneskelig tale og sanger fra 52 språk. Data ble hentet fra xeno-canto, en vitenskapelig nettsted for allmenn bruk, og manuelt merket for å produsere omtrent 70 000 vokale enheter for analyse. Forskningen skiller mellom vokallerende arter, som sangfugler og spurvefugler, og ikke-vokallerende arter, som subosciner og nattfugler. Over 350 fugleslag ble analysert, inkludert sangfugler, spurvefugler, subosciner og nattfugler.
Funne Likheter og Analyse
Forskerne fant likheter mellom de vokale mønstrene til disse gruppene og menneskelige vokaliseringer. Teamets analyse vurderte både lærte og medfødte vokaliseringer. Denne studien er den første sammenligningen av vokalmønstre i fuglesang som inkluderer arter som lærer sine sanger og arter hvis sanger er medfødte. Studien inkluderte også en direkte sammenligning av disse mønstrene med et globalt arkiv av menneskelig tale og sanger. **Sangfugler** og **spurvefugler** ble spesielt undersøkt.