Behandlingsresistent obeseitet/adipositas-baserte kroniske sykdommer (ABCD) rammer omtrent 20-30% av tilfellene, og utgjør utfordringer utover insulinresistens. Denne oversikten foreslår at SULT-mediert lipid-sulfatierung, fremmet av enzymer SULT1A1, SULT1E1 og SULT2B1, driver denne fenotypen gjennom aktivering av LXR/SREBP-1c-aksen. Uregulerte SULTs katalyserer PAPS-avhengig sulfatering av steroider og fettsyrer, og produserer kolesterolsulfat som virker som en LXRα-agonist. Denne prosessen forsterker SREBP-1c-uttrykk, øker syntesen av FASN og ACACA, noe som resulterer i omtrent 40% økt triglyseridproduksjon. Samtidig stabiliserer sulfaterte lipider perilipiner, og avviser ATGL og HSL for å redusere frigjøringen av ikke-esterifiserte fettsyrer med omtrent 50%. Integrasjon av mitokondrier hemmer CPT1 og ETFDH, og demper β-oksidasjon med omtrent 30%. Endokrine forstyrrelser, inkludert T3/T4-sulfatering, reduserer DIO2-affinitet og senker basal metabolisme, synergiserer med intakt insulin signaling for å opprettholde depotstabilitet. Dette skiller seg fra konvensjonell ABCD, som involverer reversibel TAG-syklering og IRS-desensitivisering. Støttende bevis inkluderer SULT1A1-knockouts som gir omtrent 10-15% vektreduksjon og UCP1-elevering, SULT2B1-inhibering som forhindrer høy-fett kosthold-indusert ABCD via økt energiforbruk, og menneskelige lipidomics som viser økt kolesterolsulfat korrelert med BMI. MHO-fenotyper, med bevart glukosetoleranse til tross for høy adipositet, fremhever nyheten, slik som høy-stivelses kosthold-modeller som viser ABCD uten glukosetoleranse. Plasma kolesterolsulfat fremstår som en diagnostisk biomarkør for å stratifisere motstandsdyktige tilfeller. Nye sulfatbaserte intervensjoner, inkludert sulfatase-aktivatører, taurin, molybden, tiol-antioxidanter og steroide-sulfatatorer, modulerer lipid-sulfatingsveier for å forbedre β-oksidasjon, mobilisere ikke-esterifiserte fettsyrer, undertrykke adipogenese og gjenopprette endokrin balanse.