En studie vurderte de langsiktige effektene av kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) hos voksne med type 2 diabetes. Forskningen, basert på elektroniske pasteredekster fra Kaiser Permanente Northern California, sammenlignet individer som initierte sanntids kontinuerlig glukosemåling (rtCGM) med en kontrollgruppe. Deltakerne ble fulgt i opptil tre år.
Deltakerne som initierte rtCGM hadde generelt en mer kompleks klinisk profil, inkludert lengre diabetesvarighet, større comorbiditetsbyrde og lavere nyrefunksjon ved baseline. Kontinuerlig rtCGM-bruk var assosiert med raske og vedvarende forbedringer i glykemisk kontroll, med en gjennomsnittlig reduksjon i HbA1c på 1,10 prosentpoeng etter ett år, 0,90 prosentpoeng etter to år og 0,75 prosentpoeng etter tre år. Det ble ikke observert statistisk signifikante forskjeller i urin Albumin-Kreatinin-forholdet (UACR) ved baseline eller etter ett og to år. Likevel var vedvarende rtCGM-bruk assosiert med en lavere gjennomsnittlig UACR etter tre år. Estimert glomerulær filtreringsrate (eGFR) var allerede lavere ved baseline i rtCGM-gruppen og forble betydelig lavere i løpet av de første to årene. Studien viste ikke at vedvarende rtCGM-bruk bevarte nyrefiltreringsfunksjonen etter tre år.
Den observasjonelle designen, betydelig uttak og muligheten for residual confounding begrenser den kausale tolkningen.