En studie undersøkte sammenhengen mellom tidlige kostholdsvaner og forekomst av HF over 20 år blant voksne uten tidligere hjerte- og karsykdommer. Studien, kjent som ATTICA, var en prospektiv kohortstudie med 4056 greske voksne, hvor kostkvaliteten ble vurdert ved hjelp av Global Diet Quality Score (GDQS) og dets komponenter (GDQS+ og GDQS−). Deltakerne ble fulgt i 20 år, og 2159 hadde dokumentert HF-status.
Median GDQS var 37,0, med 31,0 for GDQS+ og 6,0 for GDQS-. Personer i den laveste GDQS-gruppen var eldre og hadde høyere BMI og hypertensjon. En sterk assosiasjon ble observert mellom kostkvalitet og HF-forekomst før justeringer, med 20,7% i den laveste tertil, 5,1% i den mellomstore og 6,6% i den høyeste. Etter justering for alder og kjønn, ble høyere GDQS og GDQS+ assosiert med lavere HF-odds. GDQS- var ikke uavhengig assosiert med HF. Studien fant at HF-forekomsten økte med antall vurdert kardiovaskulære risikofaktorer.
Høyere kostkvalitet ved studiestart var assosiert med lavere odds for å utvikle hjertesvikt over 20 år. Funnene støtter videre undersøkelser av kostholds helsefremmende effekt i HF-utvikling, men den observasjonelle designen og begrensningene i dataene introduserer usikkerhet.