Over en milliard mennesker verden over er rammet av psykiske lidelser, hvor angst og depresjon er de vanligste. Rask diagnose og effektiv behandling er avgjørende. Forsker Sandra Klonteig ved SINTEF mener nevroteknologi har betydelig potensiale for å forbedre behandlingen av psykiske lidelser. Denne teknologien har som mål å bedre forstå hjernen og dens funksjon. Nevroteknologi kan brukes til å måle og regulere hjerneaktivitet, samt for ulike former for vurdering og behandling.
Nevroteknologi, inkludert metoder som fNIRS (funksjonell nær-infrarød spektroskopi) som måler blodstrømmen i hjernen, studeres for å oppdage endringer før symptomer blir tydelige. Forskere utvikler små brikker for mus, undersøker sammenhengen mellom hjerne og tarm, og benytter kunstig intelligens (AI) for å oppdage slag. Øye-sporing brukes til å studere oppmerksomhetsbias, og forskere analyserer avvik i hjernens funksjonelle nettverk. Invasive prosedyrer er ikke realistiske for alle pasienter, så ikke-invasive teknologier som sensorutstyrte hodegear er mer praktiske.
Avanserte nevroteknologiske metoder inkluderer brain-on-chip teknologi, kunstig intelligens (AI), MRI-skanninger, dyrking av nerveceller og EEG (elektroencefalografi). Disse teknologiene kombineres med atferdsmessige og psykologiske målinger. Målet er å forstå de nevrologiske mekanismene som ligger til grunn for psykiske lidelser. Det er en sentral fokus på å oppdage om en behandling fungerer raskt, da biologiske endringer kan skje før kliniske tegn er synlige. Dette kan spare pasienter for uker eller måneder med usikkerhet og unødvendig stress.
Feltet utvikler seg raskt, med pågående forskning som benytter disse metodene for å forbedre mental helsebehandling.