Forskning som sporbart over 9 400 måltider hos pasienter som hadde gjennomgått stamcelletransplantasjon, avslørte en sammenheng mellom sukkerholdige dietter og økt antibiotika-relatert forstyrrelse av tarmmikrobiomet.
Eksperimenter med mus støttet denne forbindelsen, og viste at sukkerlegging stimulerte veksten av potensielt skadelige bakterier, spesielt *Enterococcus faecium*, etter eksponering for antibiotika.
Studien, som ble utført på 173 allo-HCT-mottakere, analyserte 9 419 måltider sammen med tilhørende fekalprøver, og kartla matinntak til ni hierarkiske matgrupper. I de tidlige transplantasjefasene reduserte kaloriinntaket og kostholdets mangfold, med en nedgang i alle matgrupper bortsett fra ‘sukker, godteri og drikkevarer.’ Endringer i tarmmikrobioms mangfold var assosiert med kostholdsendringer, men sukkerinntak alene forklarte ikke fullt ut variasjonen.
En Bayesiansk modell identifiserte at hvert ekstra 100g med godteri konsumert under antibiotikabehandling var assosiert med en 24% ytterligere reduksjon i tarmmikrobioms alfa-mangfold. Denne effekten ble gjentatt i musemodeller, der sukroselegging økte *Enterococcus*-mengden 16,3-fold og 33,4-fold sammenlignet med antibiotikabehandlede museer.
Forskningen antyder at kostholdssukker kan forverre antibiotika-indusert mikrobiomforstyrrelse, potensielt ved å favorisere opportunistiske bakterier eller endre vertsresponser. Begrensninger inkluderer den observasjonelle designen og fokuset på innlagte allo-HCT-pasienter. Fremtidig forskning bør utforske mekanismene og vurdere generaliserbarheten på tvers av pasientpopulasjoner.