Forskning har undersøkt samspillet mellom vanlige mikroplasttyper og vann, og avslørt spontan generering av reaktive oksygenarter (ROS), inkludert hydroxylradikaler, ved mikroplast-vann grensesnitt. Aktiviteten økte med overflatehydrofobi.
Molekylær dynamikk simuleringer og beregninger støttet denne sammenhengen, og knyttet delvis løselighet og elektrostatiske krefter til hydroxide ioniseringsenergier. Eksperimenter benyttet fluorescerende fargestoffer og radikaltak, for å visualisere og kvantifisere disse reaksjonene. Seks mikroplasttyper (polypropylen, polyeten, polyvinylklorid, polystyren, polyetylentereftalat og polymetylmetakrylat) ble undersøkt, hvor polystyren viste den mest signifikante aktiviteten.
Nedbrytning av methyl orange ble observert i vann med polystyren mikroplast. Biomolekyler, inkludert lysozym og røde blodceller, akkumulerte på mikroplast overflater, med proteinaggregasjon observert, spesielt med polyolefiner. Tilstedeværelsen av et overflatespenningreduserende middel (surfactant) reduserte radikalproduksjonen og grensesnittaktiviteten.
Disse funnene antyder at mikroplast kan utløse kjemiske reaksjoner som kan skade celler og biomolekyler, og utfordrer antagelsen om inerthet. Videre forskning er nødvendig for å fastslå betydningen av disse reaksjonene for menneskelig helse.”