En nylig studie undersøkte forholdet mellom type vannkilde og antibiotikaresistens i Poyang-sjøområdet, som forsyner omtrent 45 millioner mennesker. Prøvetaking skjedde under vinter- og sommersituasjoner, og inkluderte åtte elvekilder og fem vannreservatkilder, inkludert den åpne, skallete Poyang-sjøen. Forskerne analyserte vannet for 46 antibiotika, kvantifiserte åtte resistensgener og en integrasjonsgen, og testet 178 dyrkede bakteriekulturer.
Toltten antibiotika ble detektert, og husdyrhold, husholdningsavrenning og akvakultur ble identifisert som potensielle bidragsytere. Sulfonamideresistensgener var mest utbredt, spesielt under sommeren. Elvekilder viste generelt høyere resistensgenerelaterte risikospørringer, og Poyang-sjøen var også bemerkelsesverdig under sommeren. En partial least squares path model indikerte mobile genetiske elementer og kildetype som viktige faktorer som påvirker mengden av resistensgener, med sesongmessige påvirkninger som opererer indirekte gjennom disse elementene. Bakterielle resistenser var mest vanlige mot lincomycin og penicillin, og elveisolater viste signifikant høyere resistens mot disse antibiotikaene.
Til tross for funnene, var gjennomsnittlige multiple-antibiotika resistensindekser lave. Studien fremhever behovet for differensiert overvåking av elvekilder, Gan-elven sub-basin og Poyang-sjøen, og understreker viktigheten av å vurdere resistensgener og bakteriefølsomhet sammen med antibiotika rester.