Polycystisk ovariesyndrom, nylig foreslått å bli omdøpt polyendokrin metabolsk ovariesyndrom (PMOS), er en reproduktiv endokrin-metabolsk lidelse som påvirker kvinner i den reproductive alderen. Den er klinisk definert ved hyperandrogenemi, ovulatorisk dysfunksjon og polycystisk ovarieanatomi, ofte ledsaget av metabolske avvik som insulinresistens og fedme.
Patogenese og Epigenetiske Mekanismer
Patogenesen av PCOS er kompleks og ikke fullt ut forstått. Forskning indikerer at epigenetiske modifikasjoner er involvert i å initiere og forløpe sykdommen. Disse modifikasjonene, inkludert DNA-metylering, histonmodifikasjoner og regulering av ikke-kodende RNA, endrer genuttrykk uten å endre DNA-sekvensen, og bidrar dermed til tilstander som ovariefunksjon, hormonubalanse og metabolske dysreguleringsforhold. Anerrede DNA-metylering påvirker gener involvert i steroidehormon syntese og metabolske regulering, og bidrar til hyperandrogenemi og insulinresistens. Histonmodifikasjoner, inkludert acetylering og metylering, endrer kromatinstruktur og regulerer gener essensielle for follikkelutvikling, noe som fører til ovulatoriske forstyrrelser. Ikke-kodende RNA, som mikroRNA og lange ikke-kodende RNA, forverrer PCOS-fenotypen ytterligere ved å målrette gener involvert i hormonsyntese og insulin signaleringsveier.