Insulinresistens oppstår som følge av forstyrrelser i den metabolske kommunikasjonen, som involverer næringsinntak, mikrobiell metabolisme og kroppens endokrine respons. En revidert Microbiome-Metabolokine-Adipokine (MMA) akse foreslås for å koble mikrobiell metabolisme med responser i tarm, lever og fettvev.
Key Roles of FGF21 and GDF15
Mikrobiom-drevne signaler, som korte-kjedede fettsyrer og tryptofan-avledede metabolitter, kan påvirke tarmsignalering, incretinsekrejon, heparkal næringsstoffdeteksjon og fettvevets fettbufferingskapasitet, og dermed påvirke insulinsensitiviteten. Innenfor dette nettverket betraktes fibroblast growth factor 21 (FGF21) og growth differentiation factor 15 (GDF15) som distinkte adaptive endokrine signaler. FGF21 responderer primært på nærings- og metabolske stress, mens GDF15 kommuniserer bredere cellulært stress. Forhøyede nivåer av enten metabolitten under insulinresistens indikerer ikke nødvendigvis endokrin resistens. Fremskritt mot insulinresistens reflekterer en mismatch mellom metabolske stress og evnen til integrerte endokrine responser til å opprettholde metabolisme fleksibilitet. Nåværende bevis støtter individuelle signaleringsmoduler, men en direkte sekvens er ikke etablert.