Forskere har utviklet sensitive LC-HRMS/MS-metoder for å detektere GLP-1-reseptoragonister i serum og tørkede blodprøver, primært for å bekjempe potensielle misbruk i sport. Bekymringer rundt økende bruk av glucagon-like peptide-1 (GLP-1) reseptoragonister for vektreduksjon har reist spørsmål om potensiell misbruk i sport, der effekter som vektreduksjon og forbedret mitokondriell biogenese kan gi ytelsesfordeler.
Metodebeskrivelse
I respons på disse bekymringene, utviklet en studie deteksjonsmetoder for fem GLP-1 reseptoragonister, sammen med det endogene metabolitten GLP-1(9-36)-NH 2, i både serum og tørkede blodprøver (DBS) ved hjelp av liknende kromatografi og høy-oppløsning tandem massespektrometri (LC-HRMS/MS). Målet var å støtte dopingkontroll. For analytter forventet å ha lave blodkonsentrasjoner – exenatide, lixisenatide og GLP-1(9-36)-NH 2 – ble affinitetsrensing ved hjelp av magnetiske perler koblet med anti-GLP-1 antistoffer og GLP-1 reseptor-fusjonsproteiner benyttet. Denne teknikken oppnådde deteksjonsgrenser (LOD) som varierte fra 9,4 pg/mL (exenatide) til 48 pg/mL (lixisenatide og GLP-1(9-36)-NH 2) i 100 μL av serum. Serumanalyse demonstrerte overlegen sensitivitet sammenlignet med DBS, og ble derfor prioritert. For høyere-abundante, lipiderte peptider – liraglutide, semaglutide og tirzepatide – ble blandemodus anion-utvekslings solidfaseekstraksjon benyttet. Denne tilnærmingen ga LODs som varierte fra 0,48 ng/mL (tirzepatide) til 4,7 ng/mL (liraglutide og semaglutide) i serum, og 0,95 ng/mL (liraglutide og semaglutide) til 3,8 ng/mL (tirzepatide) i DBS.