Glucagon-like peptide-1 receptor agonists (GLP-1RAs) og den duale glucose-dependent insulinotropic polypeptide (GIP)/GLP-1 receptor agonist tirzepatide har utvidet bruken i kardiologi. Hos pasienter med type 2 diabetes har langvirkende GLP-1RAs vist en reduksjon i alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE).
Cardiovascular Benefits and Noninferiority
Utvidede fordeler er observert hos voksne med etablert kardiovaskulær sykdom og overvekt eller fedme uten diabetes, som demonstrert av oral semaglutide. Kardiovaskulær noninferioritet av tirzepatide til dulaglutide ble etablert i en klinisk studie. Obesity-relatert hjertesvikt med bevart utkast (HFpEF) har vist respons på behandling med semaglutide, og forbedret symptomer og fysisk funksjon, mens tirzepatide reduserer forekomsten av forverrede hjertesvikt-hendelser. Randomiserte menneskelige studier har indikert effekter på adipositet, hemodynamisk belastning, inflammasjon og kardiorenale utfall. Endotel, koronar mikrokarakteristikk og direkte myokardielle mekanismer krever ytterligere klinisk validering.
Treatment Algorithm and Considerations
Bevisene integrerer randomiserte utfall med observasjonelle og mekanistiske signaler, og tilbyr en phenotype-styrt behandlingsalgoritme. Denne algoritmen vurderer aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, fedme, type 2 diabetes, kronisk nyresykdom, HFpEF, bruk av sodium-glucose cotransporter 2 inhibitorer og pasientspesifikke begrensninger. Behandlingsbeslutninger bør styres av indikasjonsspesifikke utfallsovervåking, snarere enn vektreduksjonsstørrelse eller tvers av forsøks sammenligninger. **Tirzepatide** og **GLP-1RAs** representerer viktige fremskritt. **Semaglutide** har vist seg effektivt i HFpEF. **MACE** represents a key cardiovascular endpoint.