Denne studien sammenlignet bivirkningrapporteringsmønstre for tirzepatide og semaglutide ved hjelp av data fra FAERS, den spontane rapporteringsdatabasen. Analysen dekket rapporter fra mai 2022 til juni 2026.
Sammenligning av Rapporteringsmønstre
Det ble undersøkt totalt 151 654 rapporter for tirzepatide og 64 987 rapporter for semaglutide. Studien undersøkte hvordan rapporterende identitet – spesielt forskjellen mellom allmennpasienter og helsepersonells (HCP) rapportere – påvirket fremtredelsen av signalene. Fire metoder ble brukt for å fastslå signalkonsensus, sammen med Benjamini-Hochberg false discovery rate-prosedyren for å sikre signalrobusthet. Sammenligninger ble foretatt ved hjelp av forholdet mellom rapporterings odds ratioer (RORR) med 95 % konfidensintervaller.
Kliniske Funn
I allmennpopulasjonen oppfylte bare semaglutide de strenge fire-metodekriteriene for gastrointestinale (GI) og metabolske forstyrrelser, med RORR-verdier på 0,58 og 0,59 henholdsvis. Pancreatitis-signaler ble observert for begge legemidlene, men forskjellen ble dempet innenfor indikasjonen Type 2 Diabetes Mellitus (T2DM). Diabetic ketoacidosis-signaler ble eksklusivt rapportert for semaglutide i HCP-kohorten, med en RORR på 3,52. Tirzepatide viste høyere rapportering av hypoglykemi, med en RORR på 1,91.
Innenfor HCP-kohorten økte tirzepatides GI-RORR til 2,53, og semaglutide viste signaler for øyesykdommer med en RORR på 2,61. Alle sensitivitetsanalyser, inkludert stratifisering etter indikasjon, alvorlighetsgrad, geografi og kalenderkvartal, bekreftet den retningsmessige stabiliteten til disse sammenlignbare rapporteringsmønstrene over ulike subgrupper. Funnene fremhever distinkte bivirkningrapporteringsmønstre mellom de to legemidlene, påvirket av rapporterende type. Disse resultatene anses som hypotese-genererende og krever ytterligere bekreftelse med definerte eksponeringstallsverdier.